Nasjonaldagsprepping: Kaniitas Norske Kaniin-iis.

17. mai + iskrem = sant! Jeg er neppe den eneste med gode minner/kvalme traumer fra 17. maifeiringer der det var lov til, ja egentlig om å gjøre, å spise så mange is man klarte. Særlig for en altfor pliktoppfyllende jente som stadig hadde godtefrie år, var denne dagen et kjærkomment unntak fra rutinen, og et symbol på ekstravagant pølse- og isfråtsing. Nom nom nom!

Jeg syns nå fremdeles is er knallgodt, og at 17. mai er en så god unnskyldning som noen. Så idag fikk jeg kick, og tenkte at jeg jo kunne prøve pinneis-formene jeg fikk til bursdagen min. Straks hoppet ideen om en nasjonaldagsis frem, og jeg løp til Crappy-Coop på hjørnet (den desidert mest rotete butikken jeg har sett, det er en helt egen historie) etter frosne bær!

 Isen er bygget opp som følger:

frosne bringebær/litt presset sitron/sukker/vann

banan (kunne vært frossen, men min var romtemperert fordi det hele var spontant)/vaniljekesam

frosne blåbær/sukker/appelsinjuice

Hver "sørpe" (rød, hvit og blå) ble blandet med stavmikser, og helt over i en liten skål som jeg satte kjølig mens det var ventetid. Jeg startet med rød, og fylte så opp lagvis til det så ut som et flagg (husk at kunstnerisk frihet er et vidt og fleksibelt begrep). Hvert lag fikk stå i frysen akkurat lenge nok til at det var kaldt nok til at ikke neste lag blandet seg med det første (omtrent 20 min).

Etter at alle lag var på plass, var det bare å smelle på plass kaninhodene og sette dem tilbake i frysen. Og vente. Isen var kjapp og grei å lage, og om jeg skal si det selv: knaskegod! Noen måtte jo kvalitetssikre den før den store dagen?

Det var litt hvit banansørpe til overs, og den var så god at jeg laget en pre-nasjonaldags-milkshake av den. Altså: tilsett litt melk og litt kanel, miks med stavmikser, og putt i et par sugerør med korrekt 17. mai-farge. Voilà! (Denne shaken var så god at jeg vil lage den igjen, men da kan det være mindre spontant, og dermed med frossen banan. Yummy!)

En annen ting som hører med til forberedelsene, er å arrangere en fin nasjonaldagsbukett som kan pynte opp på bordet.  Også kommer utfordringene som følger med de langhårede kattene:

...og utfordringen som følger med så sjelden bunadsbruk at sølvet må pusses hver eneste gang. Rub-di-dub! Som den gode pensjonisten jeg er i ferd med å bli, pusset jeg like gjerne en del av det andre sølvet i leiligheten som trengte det i samme slengen. Og måtte gå ut etter frisk luft etterpå, tror jeg ble på en sølvpuss-snurr...

Er 17. mai-leken i orden, da? Hem hem, la Makrell se på saken...

Kan lekes med: check! Kan slikkes på: check! Kan koses med: check! Kan jages: check!

Kan studeres i det stille mens man kontemplerer nasjonaldagens egentlige betydning: check!

Så med Cat Approved leketøy og Kaniitagodkjent kaniin-iis, nypusset sølv og nyrullet bunad, er det bare stryking som gjenstår. Som jo er en mannejobb her i huset. Kanskje jeg bør teste en is til for å være helt sikker, og dessuten kjenne meg litt effektiv?